Hopp til hovedinnhold

Svindel

Svindelforsøk kan skje over både telefon, e-post eller SMS. Det viktigste er at du alltid er på vakt, og: Om det virker for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Vi hører med jevne mellomrom om oppsving i svindelforsøk. Svindlerens hovedmål er som oftest å få deg til å klikke på en link, gi fra deg kontopplysninger eller spille på samvittigheten din for å få deg til å sende penger.

Svindel via e-post

De fleste svindelforsøk foregår via e-post. Da blir du gjerne bedt om å «oppdatere sin personlige informasjon», for eksempel telefonnummer, fødselsnummer, passord, koder eller kortinformasjon. I e-posten bes du gjerne om å klikke på en link til en falsk nettside, laste ned et vedlegg, eller ringe et falsk telefonnummer. Vær på vakt – høres det rart ut? Ser det litt annerledes ut? Da kan det være et svindelforsøk.

Har du fått en e-post som minner om svindel?

  • Ikke klikk på lenker
  • Ikke klikk på vedlegg
  • Ikke svar på e-posten

Gjør oss gjerne oppmerksomme på forsøket, og slett deretter e-posten.

Svindel via SMS – også kalt SMiShing

SMS-svindel blir stadig mer utbredt, og kalles for SMiShing. Disse meldingene inneholder som regel en lenke til en falsk nettside, samt argumenter for at du skal besøke siden. Noen ganger kan det være en falsk beskjed fra banken angående din konto, eller et tilbud som virker for godt til å være sant.

På den falske siden lures brukeren til å oppgi personopplysninger og/eller betalingsinformasjon. Kunder som blir utsatt for slik svindel kan ende opp med å tape mye penger, eller motta markedsføring og reklame de ikke ønsker å motta. Dine personlige opplysninger kan også brukes i ID-tyveri.

Svindel via telefon

Mange har blitt oppringt av telefonsvindlere. Et av de mer kjente sakene er at svindleren utgir seg for å være fra Microsoft, og at det er noe feil med datamaskinen din. Det kan også være fra noen som utgir seg for å jobbe i banken. Vær på vakt - svindlerne snakker noen ganger godt norsk, og ser ut til å ringe fra norske telefonnumre.

Er du usikker på om samtalen er fra en reell leverandør, så noter navn, sjekk telefonnummer på f.eks. 1881.no og ring tilbake via leverandørens offisielle nummer

Svindel via sosiale medier

Svindelforsøk i sosiale medier florerer regelmessig, og kommer i mange former. Et kjent eksempel er innlegg hvor tilsynelatende norske kjendiser fronter en «enkel» måte å tjene penger på. Det kan også være i form av en konkurranse, hvor premien er kanskje unormalt stor. Vær også oppmerksom og kritisk når venner og familie tagger deg i slike innlegg, eller deler det videre. De kan i verste fall ha blitt hacket.

Annonser på Facebook eller E-poster fra svindlere tilbyr gjerne gull og grønne skoger - helt gratis. Du har kanskje sett disse eksemplene: 

«Vil du se hvem som besøker Facebook-kontoen din? Klikk her!»

«Vi hjelper deg med å tjene millioner i Bitcoin! Klikk her!»

«Vil du ha 35 millioner rett inn på konto? Svar bare på denne e-posten! Hilsen P. Wong»  

Svindlere kan også ta kontakt med deg direkte via Messenger. De kan for eksempel be om penger for å komme seg ut av en vanskelig situasjon, eller be deg registrere informasjon på en nettside.  

Slik unngår du svindel

  • Husk at banken din aldri vil spørre deg om å oppgi beskyttelsesverdig informasjon, som passord, brukernavn eller kortinformasjon via en SMS. Du skal aldri dele dine passord med noen. Ikke engang med de du kjenner! 
  • Stol aldri blindt på innhold i meldinger, selv om det ser ut til å komme fra banken din, eller noen du stoler på. Ikke klikk på mistenkelige lenker for å se hvor de fører.
  • Vær oppmerksom på språk og innhold i meldinger. Vær ekstra oppmerksom hvis avsenderen har et utenlandsk telefonnummer.
  • Sist, men ikke minst: ikke ring tilbake eller besvar tekstmeldingen. Det kan koste deg dyrt.
  • Ikke installer programvare basert på instrukser i SMS, e-post eller telefonsamtaler med mulige svindlere
  • Ikke oppgi personinformasjon inkludert koder og passord